fokus¨

d r enkelt å tolke kunst som leder et tydelig budskap og retter øyne og fokus mot et spesifikt sted i verket. jeg elsker at teknologien utvikler seg, jeg elsker at alt blir dokumentert og mobiltelefoner tar bilde av alt og ingenting, jeg elsker at barn danser til samkjørte koreografier midt på gata og jeg elsker at d r mye å fordøye. men d jeg ikke elsker er at vi ikke tar tid til å fordøye d ene før vi hopper på d andre. jeg vet d skjedde no spesielt forrige uke, men jeg kan ikke huske d. jeg glemmer fine og minnerike stunder, hendelser og øyeblikk ganske fort, d vil jeg ikke. glemmer d med mindre jeg tar bilde av d. med mindre jeg filmer d. men i selve stunden, setter jeg så jævlig stor fuckings pris på obscurity - uklarheten. et bilde av en kopp r aldri kun et bilde av en kopp. tolkninger av kunst kan bli så nyansert at d kan bli skrevet essays av helt hvite lerret. jeg oppfordrer impulsen til seeren om å ikke tolke umiddelbart, men heller kun se på bildene for hva de r - uklarheter. vi lever i en dikotomisk tid hvor dét som går raskt, går samtidig like treigt. en pandemi stabiliserer ikke tid, fokuset har ikke blitt mer eller mindre balansert. jeg r like mye i kaos og uro, men bilder ut av fokus gir meg orden.